Ergo Pragmas program
Grunnleggende prinsipper
Ergo Pragma er en organisasjon som arrangerer levende rollespill, og deltar i debatten rundt miljøet for levende rollespill i Norge, med utgangspunkt i å utvikle teori og praksis.
Allsidighet
Ergo Pragma arbeider for et allsidig og bredt miljø, der ingen ide er for liten, eller for stor. Alle former for levende rollespill er akseptable, fra humoristiske en-dagere, til de tunge ukesarrangementene, fra lett fantasy, til filosofiske dystopier.
Pragmatisme
er Ergo Pragmas grunnleggende ideologi. Dette går rett og slett ut på motstand mot dogmatikk, å være en motvekt mot "sjangerlaivere", åndssnobberi og dogmatiske tankesett innafor levende rollespill.
Kvalitet
Ergo Pragma arbeider likevel for å heve det objektive nivået på norsk levende rollespill; særlig i forhold til kostymer og rekvisita, og spillfokus, å holde seg i rolle.
Levende Rollespill?
Levende rollespill, laiv, er en hobby, en kunstform, et tidsfordriv, kort sagt: Det utøverne legger i det. Prinsippet er at alle spiller hver sin rolle, fritt og uten manus. Rollens reaksjoner bestemmes av spilleren selv innenfor større eller mindre begrensninger, lagt av arrangementet i seg selv.
Det er ikke en klassisk teaterform; det er ikke skuespillere og publikum. Man spiller for hverandre, og seg selv. Et mål er å leve seg inn i rollen man spiller, selv om dette ikke alltid er det eneste, eller det fremste, målet.
Ergo Pragma vil:
- Fremme levende rollespill som hobby og kunstform i Norge
- Bidra i debatten rundt levende rollespill, og arbeide for å bidra til å være motvekt mot negativ medieomtale.
- Bidra til å kjempe mot stereotype forestillinger om levende rollespill og dets utøvere.
Allsidighet og mangfold
Det mange forbinder med levende rollespill er fantasylaiven; et arrangement som kan vare alt i fra en dag til et par uker, men oftest en helg, og som utspiller seg i en setting ikke ulik middelalderen; men med en del modifikasjoner og overnaturlige elementer.
Men dette er ikke den eneste formen. Også nåtid, reell historie, og mulig fremtid kan være setting, og både humor, drama, skrekk og tragedie kan prege innholdet.
Sterke krefter innen laivmiljøet ønsker mindre fantasy, og mer "seriøse" arrangementer. Ut ifra det faktum at det arrangeres mange flere fantasylaiver enn andre laiver er dette forståelig. Men de samme kreftene ser ofte ned på fantasylaiv som sjanger. Dette er et syn Ergo Pragma mener er forkastelig. Det finnes god og dårlig laiv innen alle sjangere, ingen sjanger er dårlig i seg selv.
Dette mangfoldet er det viktig å ivareta.
Ergo Pragma vil:
- kjempe for å ivareta mangfoldet i norsk levende rollespill
- kjempe imot forestillinger om at en form eller sjanger er bedre eller mer høyverdig enn andre. Slik påtatt intellektualitet er i realiteten antiintellektuell.
- Jobbe for heving av anseelsen av "folkelige" laivformer, som for eksempel fantasylaiv.
- Jobbe for økt mengde av alternativ laiv
- Jobbe for å bygge en reel motvekt mot åndssnobberi rundt sjanger og form
Kostymer og rekvisita
Et sårt tema innen diskusjonene i og rundt norsk laivmiljø er kvalitet og standard på kostymer og rekvisitter. Mens noen krever en total saklighet, for eksempel håndsydde klær i helt korrekt stoff til historiske laiver, synes andre det er greit å stille i joggedress, bare de har en kappe over skuldrene.
Ergo Pragma mener arrangørene har et ansvar for å formidle krav til standard på deres arrangement. Innafor de rammene kan deltagerne gjøre som de vil. Likevel mener vi at laivere med sterk sans for kostymer og rekvisita, bør gjøre sitt for å heve standarden i sitt miljø, samtidig som de går mot ovafra-og-ned-holdninger. Ved å gå foran med et eksempel, og bidra i debatten, uten å belære, kan man skape en forventning i miljøet til en høyere standard. Det er viktig at denne forventningen blir konstruktiv, og ikke destruktiv, som den vil bli med ovafra-og-ned-holdninger.
Men man må se an miljøet. Urimelige krav i feil miljø skaper en slags klasseskiller innafor miljøet. Består miljøet av relativt ferske laivere, krever man ikke håndsøm og autentisk undertøy.
Ergo Pragma vil:
- Kjempe mot åndssnobberiet til de historisk overkorrekte
- Jobbe med å heve standarden på kostymer og rekvisitter der det trengs
- Fremme sin egen utvikling på dette området
- Jobber for debatter og verksteder for utvikling av teori og praksis på et kameratslig plan, der de flinke hjelper de mindre flinke, uten å belære
Laivanalyse og teori
Mange laivere gjør en uvurderlig innsats med å kartlegge og analysere norsk laiv, samt å utvikle teori for videreutviklinga av norsk laiv. Dette har flere sider.
Mangelfull teori kan gjøre praksisen lite målretta, noe deler av norsk laivmiljø bærer preg av. Manglende standardisering gjør at barnesykdommer fra 15 år tilbake dukker opp på nytt i nye miljøer.
Men utvikling av teori kan fort skape en elite innen miljøet, som sitter og diskuterer teori over hodet på det miljøet det utvikler teori for. Teorien blir et mål i seg selv. Også denne tendensen kan man se i dag. Man kan dog merke seg at dette miljøet har en overrepresentasjon av menn, og at kvinneperspektivet kommer dårlig fram i de tyngste diskusjonene. Heldigvis finnes det også sterke jenter som tar igjen med "gubbene", men de er for få. Kjønnsfordelinga er mye dårligere i teoretikersjiktet, enn blant arrangører og spillere.
Ergo Pragma mener teori er verdiløst om det ikke blir satt ut i praksis på en god måte, samtidig som praksisen er lite målretta, og barnesykdommer kommer igjen og igjen om ikke teorien er godt utvikla og inneholder en viss standardisering. Ingen teori uten praksis, ingen praksis uten teori. Men det er til syvende og sist praksis som teller.
Ergo Pragma vil:
- Jobbe for at norsk laivmiljø utvikler god og allsidig teori for videre utvikling av levende rollespill
- Kjempe for at miljøet rundt de teoretiske diskusjonene er inkluderende, og at miljøet som helhet kan delta. Åndssnobberi fungerer antiintellektuelt.
- At teorien ikke stivner og blir til dogmer
- At ikke norsk laivmiljø deler seg i et teoretisk og et praktisk sjikt
- Prøve å sette all vår egen teori ut i praksis for å finne ut om det holder vann
- Jobbe for at analyser som kategoriserer laivmiljøet ikke samtidig innebærer svar på hvilket alternativ som er "riktig" (jfr. Turkumanifestets standpunkt for immersjonisme i forhold til treveismodellen)
Om regler og dogmer, eller PRAGME 04'
Rundt årtusenskiftet dukka det opp en ny tendens innafor norsk og internasjonalt laivmiljø. Man skulle ta et oppgjør med den "gamle" måten å arrangere laiv på, fantasylaiven i særdeleshet, og man skulle "tvinge fram kreativitet" gjennom å plassere det levende rollepill innafor et sett snevre regler.
Denne "regel og manifest"-fascinasjonen fikk en del bisarre utslag, og denne tidsperioden sin modellbaserte laivtenking har satt sine spor i form av dagens tendens til antiintellektuell intellektualisme.
I denne tida skulle man sette grenser rundt alt, og en del teoretiske "poler" manifesterte seg.
Noen av disse polene, eller tankesetta, var:
a) Skjebnespill
Tanken her er at arrangørene skal ha mer å si; at spillernes rolletolkninger skal styres av forhåndsbestemte hendelser. Dette har siden blitt brukt mye i form av narrativistiske enkelthendelser i løpet av laiver, men de opprinnelige forkjemperne, tenkte seg i større grad laiver der hele laiven spilte på sånne "skjebner".
b) Dogme 99'
I etterkant av Lars vonTrier mfl. Sitt bidrag til filmteori, Dogme 95, måtte også laivverdenen få sitt: Dogme 99'. Dette regelsettet er kanskje det snevreste av alle som oppsto i denne perioden. Blant krava er at alle rekvisitter skal være ekte (ingenting skal være noe det ikke er), og at man ikke har lov til å hente inspirasjon fra bordrollespill. Denne sterkt minimalistiske måten å arrangere laiv på var lagt opp like ekstremt som sitt motstykke i filmverdenen, og innebar særdeles strenge begrensninger for spillere, men ikke minst arrangørene. På mange måter representerte Dogme 99' det motsatte av skjebnespill.
c) Turkumanifestet
Turkumanifestet blei utvikla i Turku i Finland, men har også gjort seg gjeldende i norsk teoretisk debatt. Hovedspørsmålet Turkumanifestet tar opp er treveismodellen sin inndeling av spillere i immersjonister, narrativister og gamister. Poenget er at alle må bli immersjonister.
Ergo Pragma mener denne typen snevre regler har forvirra mer enn de har oppklart. En laiv er ett åndsverk. Å sette et åndsverk innafor så snevre rammer kan hjelpe en arrangør i en periode med kreativ stagnasjon, men bidrar lite til å skape et helhetlig produkt.
Vi presenterer derfor vår ideologi: Pragmatismen, en ideologi som tar utgangspunkt i følgende tese: Det riktige virkemiddel for enhver laiv, er det som til enhver tid fungerer best for laiven og arrangørene. Etter vår mening er det aldri påkrevd å slutte seg til det ene eller det andre manifestet eller dogmesettet.
Vi ønsker allsidig, og kreativ laiv, hvor både arrangør og spillere kan sette sitt særpreg, ikke et svinebundet laivmiljø, der alle arrangører har solgt sjela si til et eller annet teoretisk prestisjeprosjekt.
Dersom åra rundt årtusenskiftet skulle brukes på et oppgjør med fantasysjangeren og "sedvanelaiv", så skal den innledende fasen av dette årtusenet brukes til et oppgjør med dogmatikken og teoretisk snobberi.
Det finnes kun ET parameter som kan si om en laiv er bra eller dårlig: Hvor fornøyde arrangørene og deltakerne er!
Ergo Pragma vil:
- at enhver laivsjanger skal betraktes som like god
- kjempe mot ethvert krav om ensretting
- aktivt motarbeide at dogmer og regler som binder opp arrangører til å lage laiv på en bestemt måte skal være dominerende
- kjempe mot de krefter som går inn for å "legge hele laivnorge under sin teori"